Foto Bjørn Strandenes
Vi feier 100 års jubileum siden kvinnene fikk stemmerett i Norge og vi har i denne anledning invitert Bodil Friele til å lage installasjoner og papirarbeider.
Bodil Friele viser et stort engasjement for historien på Tysnes og har latt seg fasinere av kvinnens rolle. Hennes installasjoner viser et moderne språk av en gammel historie der de fargelagte hesjestaurene er en hyllest til kvinnenes deltagelse i gårdsdriften. Hun fargelegger staurene for å sette lys på en så viktig del av vår historiske kulturarv. Hun har preget noen trykk av sjømennenes med historiske dokument i fra seilertiden som stod så sentral på Tysnes og ellers i Norge langs vår langstrakte kyst.
Bjørn Strandenes Kunstner
Ps! Staurene er gitt av familien Hope på Reksteren Bodil takker.Kunstneren Bodil oppfordrer flere til å gi gamle hesjestaur. Hun skal lage en stor installasjon som blir en del av markeringen av tildeling av Olavsrosen til Det gamle RekkjetunetAnno1599 i august/september
Tidligere Pressemelding:
Billedkunstner Bodil Friele Bergen, hadde sin første utstilling
på Rekketunet og transformerte dem til objekter på vegg.
40 år senere skal Rekketunet motta Olavsrosen, og i den forbindelse
Inviteres Bodil Friele som en av utstillerne.
Utstillingen til Bodil Friele vil stå frem til markeringen som skal skje i august/september.
Under Tysnesfest blir Bodil Friele sin utstilling integrert sammen med kunstnerne
Inger Sitter, Morten Krogvold og Bjørn Strandenes
Hun kaller sin utstilling "Kultur Natur2" og tar denne gang
for seg hesjestaur fra Reksteren og vedskiver fra Os og Tysnes.
Vedskivene transfomeres til tatoveringer overført fra Internett med laser.
Typiske sjømannsmotiver, Tysnes er kjent for sine dyktige sjøfolk.
Hesjestauren blir som en innstallasjon på Tunet.
Bodil Friele er ellers kjent for bl.a å bygge store fargesprakende vealag som
hun plasserer på uventede steder i naturen.
Sagt om Bodil Frieles kunst;
Bodil Friele tar for seg en typisk mannlig syssel,
nemlig det å stable ved, og gjør hele prosessen
feminin. Gjennom verkene omdefinerer hun de
tradisjonelle kjønnsrollene.
Tradisjonelt har Friele jobbet med lengdeformat, men
i denne utstillingen går hun over til tverrsnitt. Symbolsk
kan dette sees som en overgang fra det lineære
til det sirkulære, formene endres, men innholdet og
symbolikken forblir konstant. Dette gir betrakteren en
gjennkjennelighet i forhold til verket, men samtidig nye
og interresante innfallsvinkler.